Omfavnelser / Embrace it
Curtain (IV)

Edvine Larssen

Lyssetting: Anniken Arnøy/Rosendal Teater (i nært samarbeid med Edvine Larssen), foto: Juliane Schütz, grafisk design: Joana Bruno/SMØR Press (i nært samarbeid med Edvine Larssen).

Edvine Larssen (f. Vefsn 1977) er kunstner og forsker med en stedsrelatert praksis. I hennes arbeider, som ofte tar form som arkitektoniske installasjoner og performative verk, men også gjennom ulike publikasjoner og tekst, anses tid og rom som faktiske materialer. Larssen definerer sine arbeider som Passage Works, verk som gjennom deltagelse i tid og rom er i en konstant tilblivelse, og hvor deltageren blir aktiv ved at verkene ferdigstilles i egen forestillingsevne.

Som fjerde del av en serie påstartet av Larssen i Japan i 2007, utfolder Curtain (IV) seg i Magasinet (Dagbladet) gjennom 12 uker sommeren 2019. ”Curtain” illuderer både avslutning (og død), så vel som ny begynnelse og ukjent start. Sceneteppet blir i Larssens arbeider en terskel mellom det som har vært og det som kan komme - også forventning, lik den vi sitter med når vi som publikum i teateret venter på at teppet skal gå opp, før vi vet hva som skal utspille seg på scenen.

Curtain (IV) vokser sakte fram, som en visuell iscenesettelse som markerer et teppefall for RAKE visningsrom i sin avsluttende periode, men verket berører også, gjennom sitt format, endringsprosesser på alle potensielle steder, og som berører alles liv. Gjennom en poetisk iscenesettelse, uke for uke, via døgnets konstante og ustoppelige bevegelse og havets evige endring, flytter Larssens nye verk seg mellom nåtid, fortid og framtid, kontinuerlig.

Gjennom hele sin praksis har Larssen arbeidet med det teatrale, som et referanseelement for å si noe om, eller erfare, på sanselig vis, ulike spørsmål rundt tiden vi lever i. I dette nye verket undersøker Larssen magasinformatets potensiale som et fysisk visningsrom for et kunstverk i tilblivelse. Magasinet blir her et vindu ut i verden, hvor verket oppsøker folk der hvor de er, og på denne måten utforskes flere lag av spørsmål også knyttet til hva et kunstverk kan være i vår tid.

Edvine Larssen har en doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid fra Norsk program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) gjennom KIT/NTNU i 2018. Hun er ellers utdannet fra Kingston University i London (Ba. Honours. 2001), Kunstakademiet i Trondheim, (MFA 2005) og CCA Kitakyushu i Japan i 2006/7.

Larssen har vist steds-bundne verk ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (2017/18), Trondheim internasjonale scenekunstfestival (2018 og 2015), Tromsø Kunstforening (2012 og 2016), SALT (2015) og Kunstnernes Hus (2009/10), for å nevne noen. Hun arbeider for tiden mot et nytt performativt verk for PARK. ved LevArt. Fra mai 2019 er hun også forsker i prosjektet 3F i samarbeid med LevArt og Sosiologisk Poliklinikk, som en del av et større nordisk forskningsprosjekt finansiert av Norsk kulturråd.

Edvine Larssen har for tiden arbeidsstipend gjennom Billedkunstnernes vederlagsfond, og er tildelt et 6 mnd. opphold ved Cité Internationale des Arts i Paris fra november 2019. Hun bor og arbeider hun i Trondheim/Stokkøya.

English:
Edvine Larssen (born Vefsn, Norway 1977) is an artist and researcher working with a site oriented practice. Her works are often architectonic installations or directed performative situations, but she also works with publications and text. Larssen considers time, as well as space, to be material components in the shaping of her works, often defined by the artist as Passage Works - in constant becoming. Active participants are completing her works in their own imagination, through presence in time and space.

As the title suggests, Curtain (IV) is the fourth work in a series that Larssen began working on in Japan, in 2007. Over the course of twelve weeks, this artwork will unfold in Magasinet (Dagbladet) during the summer of 2019.

Curtain alludes to both endings (and death), and to new beginnings. In Larssen’s work, the theatrical curtain becomes a threshold between what has been and what is to come. Anticipation, similar to the feeling we get as an audience waiting for the curtains to raise in the theatre, before knowing what will be played out on stage, is also relevant for this work.

Curtain (IV) slowly becomes a visual staging, marking the final curtain for RAKE Visningsrom in its closing period, but this work is also touching upon change processes relevant to all potential places and lives. Through a poetic staging unfolding week by week, and the passing of time as day constantly becomes night, unstoppable, and through hints at the ocean’s constant changes, Larssen’s new work moves constantly between the present, the past and the future.