Re-membering
Kamilla Skrinde (NO)

07.-23. Oktober

PICTURES FROM THE EXHIBITION
PICTURES FROM THE EXHIBITION (ArtScene Trondheim)


photo: Kamilla Skrinde

Maktesløshet og ekstase: Kamilla Skrindes Re-membering ved RAKE
text by Espen Stokke, 2011 (not available in English)

Det virker nesten løgnaktig passende at det essayet som står for tur når jeg åpner The Pleasure of Good Photographs, en bok jeg satte på pause noen måneder tilbake, heter «From Diane Arbus to Cindy Sherman: An Exhibition Proposal». Her skriver fotokritiker og forfatter Garry Badger at et fellestrekk for de kvinnelige fotografene han omtaler, er at de utforsker selvet, identitet, hukommelse og begjær. Dette er en karakteristikk som i stor grad også er dekkende for det Kamilla Skrinde presenterer i Re-membering, og Badger legger til: «What serious photographer is not exploring meomory and desire in some way?» Re-membering er Skrindes første separatutstilling etter å ha fullført sin mastergrad ved kunstakademiet i Trondheim, og den andre utstillingen ved Trondheims nyeste visningsrom, RAKE.

Én ting Skrinde har til felles med nevnte Sherman, er hun bruker seg selv som modell. Med et unntak, er det Skrinde selv som figurerer i bildene hvor mennesker er avbildet i denne utstillingen. Disse selvportrettene utgjør hoveddelen av Re-membering, en utstilling satt sammen av arbeider Skrinde har laget i løpet av de siste årene. Mens tittelen nok refererer til fotografens opplevelse av å se tilbake på tidligere arbeider, spiller den også på fotografiets kanskje viktigste egenskap, i hvert fall for den berømte mannen i gata: Mediets evne til å huske for oss. I så måte kan tittelen også leses som Regarding Memory.

Et uskarpt sort-hvitt portrett som minner om et urovekkende skolebilde ingen foreldre ville ha betalt for; en kvinne knelende i et kaldt og upersonlig rom, mens hun ser inn i kameraet; et ansikt stirrende i taket, et annet vendt bort, inn mot en vegg; et tredje som forsøker å skjule seg ved å dykke ned i en madrass. Summen av disse fotografiske bokstavene danner for meg ordet maktesløshet. Det er den dominerende følelsen jeg sitter igjen med etter å ha sett Skrindes blanding av analoge småformat bilder, i hovedsak fargebilder, men med enkelte innslag av sort-hvitt. Størrelsene spenner fra ca A7 til omlag 1x1.5 meter, og fotografiene utfordres av tre tarmaktige bannere som henger ned fra taket, disse skal jeg komme tilbake til. Fotografiene, som bannerne, henger både i RAKEs hovedrom, og den smale gangen som går rundt den hvite kuben. De fotografiene som er plassert i gangen ses best fra utsiden, noe som relativt enkelt lar seg gjøre da RAKEs yttervegger består av en kollasj av gjenbrukte vinduer.

Skrinde sier selv at noen av hovedtemaene i denne utstillingen er intimitet, søken og ensomhet. Andre vil kanskje tolke disse verkene dit hen at de tematiserer skam, men det som gjør at jeg lander på maktesløshet, hvis utstillingen kan reduseres til et enkelt ord, er dens desidert sterkeste (og største) fotografi. Det viser en arm som slanger seg opp på en naken bord (hvor det i prinsippet hadde vært plass til en paraply og en symaskin). Vi ser armen kun fra albuen, og ved første øyekast kan den se amputert ut. Dette bildet spør deg om en hel rekke ting du ikke visste at du var interessert i, men som du nå er veldig nysgjerring på. Et slags jobbintervju fra helvete, der du faktisk ender opp med å få jobben. Fingrene i bildet er for eksempel dandert på en slik måte at man får intrykk av de nettopp har holdt i noe. Eller er de klare til å motta? En penn? En gaffel? En kniv? Man kan som kjent ikke kutte pulsåren på den armen som barberbladet sitter i enden av. Det er håpløst å forsøke.

Hva, hvis noe, veier opp for maktesløsheten og ensomheten som ligger og bobler under overflaten i mange av disse fotografiene? Hvordan motarbeider man den? Med søken etter glede? Lykke? Ligger svaret i ekstasen? Det er fullt mulig, og for meg virker det som om det er der de tidligere nevnte bannerne finner sin plass i det universet Skrinde har satt sammen. De henger på tre forskjellige steder i rommet, er ca 3 meter lange og 1 meter breie, og er tilsynelatene utsnitt fra større bilder. To henger i hovedrommet, mens den siste ses i den nevnte gangen som rammer inn RAKE, hvor et utvalgt av fotografier også er montert. Den ene i hovedrommet viser en kvinne som holder seg til ansiktet, en hånd på hver side av munnen. Bildet er tatt nedenfra, og utsnittet viser kun deler av hodet. Den andre bannerens motiv er abstrakt, men ser ut til å være en brunaktig væske som koker. Den siste, ute i gangen, viser en matros i stam giv akt. Hva er så sammenhengen mellom disse bannerne, og utstillingen forøvrig? En mulighet er at den stoiske matrosen er like utsatt for, og preget av, de stemingene og følelsene som dominerer i Re-membering som helhet, men at han som følge av forventninger og rollekrav, har forstummet dem. Det som koker innen i kvinnen avbildet på den nevnte banneren kommer til uttrykk, selv om man ikke kan være sikker på om det er glede eller smerte. Hva som skjuler seg under matrosens ytre, kan vi kun gjette oss til. Denne kontrasten mellom rollekrav og begjær, det indre og ytre, det stillestående og det kokende, blir ytterligere fremhevet av to innrammede sort-hvitt fotografier som viser et innerom (privat) og et uterom (offentlig), og dermed spiller på kontrasten mellom natur og kunstruksjon, synlig og usynlig. I «The part you throw away» synger Tom Waits, «Time is just memory mixed with desire»; en temmelig nøyaktig beskrivelse av mediet Skrinde utforsker seg selv, og verden gjennom i Re-membering. Waits kunne like godt ha sunget: Et fotografi er bare en blanding av hukommelse og begjær. Kanskje er det så enkelt vi gjennom Skrindes fotografier blir konfrontert med stemninger og følelser vi gjerne skulle ha kastet; en gjenkjennelse av noe vi gjerne skulle ha redigert ut, men som like fullt må hanskes og leves med. Utstillingens tilsynelatende organiske tilblivelse, kombinert med dens åpenbart konstruerte verker, gir den en tyngde som gjør at den står støtt i hukommelsen.

for more information:
http://www.kamillaskrinde.com (opens in new tab)