THE MOVING STUDIO
Lotte Konow Lund
14 - 30 November

PICTURES FROM THE EXHIBITION (ArtScene Trondheim)


foto: Germain Ngoma, Licking Sticks

Curated by Lotte Konow Lund

with:
Astrid Haugen, Norway // Lotte Konow Lund, Norway //
Mari Martens Norway and Palestine // Rus Mesic, Bosnia and Herzegovina and Norway // Germain Ngoma, Zambia and Norway // KimSu Theiler, USA // Kjell Varvin, Norway

(Text currently not available in English)

THE MOVING STUDIO

Jeg ble høsten 2013 invitert til å stille ut i RAKE visningsrom i november 2014, og har valgt å gjøre det til et prosjekt der jeg inviterer med meg seks andre kunstnere til å diskutere hva atelieret eller rollen til "The studio" er per i dag. Det var tilfeldig og fint at jeg i etterkant ble invitert til å være med på et prosjekt ved BABEL visningsrom for kunst som tok for seg samme problematikk.

Å diskutere atelieret er ikke enkelt. Det handler om hvilken premisser kunsten blir til på og hvordan den kontekstualiseres. Historikken som spenner tilbake til "før den frie kunsten" altså som arbeide i et felles- verksted og mot oppdrag er et kontinuerlig speil på kunstens plassering hva gjelder politikk, økonomi, kulturelle status etc. Mange kunstnere opplever per i dag atelierets aktualitet som over. Som fysisk ramme hemmer det kunstneren i å bevege seg og kunsten i å være fri. Det koster penger å ha et atelier. Og det kan ses på som fysisk rom der man lager ”objects of desire” som skal sendes videre inn som valuta på et marked. På en annen side er det fremdeles et eget rom. Et rom der man kan drikke kaffe, og fordi man er kunstner som arbeider i atelier, blir også det å drikke kaffe en kunstnerisk handling, som Bruce Nauman engang sa. Intervjuene jeg har gjort med kunstnere de siste årene, både på video og i teksts form, kan også tyde på at kvinner med barn opplever at de ikke slipper unna familie og forpliktelser når de arbeider hjemme, og at atelieret derfor blir "et eget rom", i feministisk betydning. Et nødvendig sted – fordi det er et annet sted, der man skiller mellom jobb og privatliv og er profesjonell.

Forestillingene om atelieret blir også utfordret, om man tar inn ukjente parametere som hvordan det er å jobbe i krig, eller i et land som ikke regnes for å være et land. Hvordan det er å ikke ha noen penger til å lage kunst med, eller om man vil eller må kombinere det å lage kunst med et helt annet yrke. Kan man ta atelieret med seg og gå? Kanskje det ikke egentlig trenger å være et rom?

For en kunstner er det å ha en pågående undersøkelse rundt atelierets muligheter og begrensinger interessant både fordi det er viktig å se hvordan kunst blir laget, hvilken rolle det har og fordi gentrifisering gjør det stadig vanskeligere å finne gode arbeidsrom for kunstnere i store byer.

Jeg har satt sammen og invitert en gruppe kunstnere som spenner vidt i både hvordan de betrakter atelieret, alder, bakgrunn, nasjonalitet og ikke minst kunstneriske uttrykksformer.

-Lotte Konow Lund